B&O MCL 2B og MCL 2C

B&O MCL 2B og MCL 2C – spesialenheter i MCL2-systemet

MCL 2B og MCL 2C var begge en del av Bang & Olufsens MCL2-plattform , men i motsetning til MCL 2A og MCL 2AV var de spesialiserte løsninger , utviklet for svært spesifikke integrasjonsbehov.

Begge produktene ble produsert i begrensede mengder og er relativt sjeldne i dag. De gir et godt innblikk i hvordan Bang & Olufsen eksperimenterte med AV-integrasjon på midten av 1980-tallet.

MCL 2B (type 2005) var en tidlig prototype og overgangsmodell, som effektivt fungerte som en forløper til MCL 2AV. Den ble utviklet for å integrere de tidlige BeoVision LX-TV-ene i et MCL2-system.

BeoVision LX brukt 3-pins DIN-kontakt til eksterne høyttalere, og MCL 2B gjorde det mulig å koble disse TV-ene til MCL-systemet.

Funksjon og signalhåndtering

MCL 2B benyttet en relébasert lydruting , der:

  • TV-lyden ble rutet fra TV-en til MCL-systemet
  • signalet ble behandlet i MCL-reléboksen
  • og deretter rutet tilbake til TV-ens interne høyttalere

Kontrollgrensesnittet gjorde det mulig å velge mellom:

  • TV-lyd
  • lyd fra det tilkoblede lydsystemet i MCL-installasjonen

En separat fjernkontroll med IR-sender/mottaker.

Kjente begrensninger

MCL 2B hadde flere tekniske kompromisser:

  • TV- og lydlyd hadde uavhengige volumnivåer
  • Bytte mellom kilder kan føre til betydelige volumendringer
  • Hvis lyden var dempet, kunne TV-lyden komme tilbake på et uforutsigbart nivå

Disse begrensningene gjorde løsningen mindre brukervennlig i daglig bruk.

Historisk betydning

MCL 2B ble aldri et ferdig masseprodukt, men den spilte en viktig rolle som et teknisk eksperiment. Erfaringene fra MCL 2B førte direkte til utviklingen av:

  • MCL 2AV
  • og senere Lyd-aux-systemet, som løste mange av de tidlige problemene

MCL 2C – integrering av TV-er som ikke er fra Bang & Olufsen

MCL 2C var en sender/mottaker og kontrollenhet utviklet for å integrere TV-apparater som ikke er fra Bang & Olufsen i et MCL2-system.

Der MCL 2B var rettet mot en spesifikk B&O-TV, hadde MCL 2C et mer generelt mål: å gjøre det mulig å bruke tredjeparts-TV-er i et linkrom og fortsatt beholde B&Os driftslogikk.

Funksjon og bruk

MCL 2C fungerte som et grensesnitt mellom:

  • MCL-systemet i hovedrommet
  • en tredjeparts-TV i linkrommet

TV-, satellitt- og videosignaler ble demodulert i hovedrommet og distribuert via MCL-systemet. MCL 2C gjorde det mulig å styre disse funksjonene via B&O-fjernkontrollen.

Lyd fra TV-signalet kan integreres i MCL-systemet og spilles av via linkrommets høyttalere.

Begrenset distribusjon

MCL 2C ble ikke markedsført i stor grad og ble bare produsert i begrensede mengder. Integrering av tredjeparts-TV-er var relativt komplekst, og Bang & Olufsen prioriterte generelt sine egne TV-løsninger.

Resultatet er at MCL 2C i dag primært finnes i spesialinstallasjoner.

Karakteristisk MCL 2B MCL 2C
formålet BeoVision LX-integrasjon Integrering av TV-er som ikke er fra B&O
typen Prototype / overgangsmodell Spesialisert kontrollenhet
TV-tilkobling Kun BeoVision LX Tredjeparts-TV
Lydruting Relébasert, TV ↔ lyd Via MCL-systemet
Volumkontroll Uavhengige nivåer Styrt via MCL
Fjernkontroll Via separat sender/mottaker Via IR-sender/mottaker
Udbredelse Svært begrenset Svært begrenset
Videreutvikling Ledet til MCL 2AV Tidlig forsøk på åpen integrasjon

Plass i MCLs historie

MCL 2B og MCL 2C representerer Bang & Olufsens eksperimentelle fase i MCL2-utviklingen. Begge produktene dekket spesifikke integrasjonsbehov, men demonstrerte også begrensningene til analoge AV-løsninger på den tiden.

Erfaringene fra disse produktene ble direkte anvendt i mer modne løsninger som MCL 2AV og senere i Masterlink.

MCL 2B og 2C i dag

I dag har både MCL 2B og MCL 2C primært historisk og dokumentarisk verdi. De brukes sjelden i nye installasjoner, men er viktige for å forstå Bang & Olufsens systemutvikling og overgangen fra enkle lydlenker til fullt integrerte AV-systemer.